Min suicidale brødbakemaskin november 15, 2007

Så falt jeg litt ut av bloggingen..igjen..Men nå vil jeg bare skylde som vanlig på at jeg er så opptatt med å skrive på oppgaven min at det er det eneste jeg tar meg tid til. Det er så typisk å gi seg selv dårlig samvittighet for alt som ikke har med det viktigste i livet ditt i en viss periode, nemlig å skrive oppgaver. Ja det er jo slik det er. Jeg blir veldig distré av å holde på slik og det har jeg et veldig godt eksempel på. I forrige uke skulle jeg lage brød i min elskede brødbakemaskinen, som til tider er suicidal og hevngjerrig. Jeg glemte å montere den viktige delen som hjelper å elte og blande alle ingrediensene, den lille røredingsen. Så når jeg forventningsfullt skulle ta ut mitt nybakte brød så var det bare en ugjenkjennelig røre som møtte meg. Typisk!! Jeg måtte jo selvsagt løpe inn til min gode venn og samboer og fortelle om min utrolige blunder, så fikk vi oss en god latter. Men ikke noe brød selvsagt.

Jeg tenkte at nå fikk brødbakemaskinen seg en god latter også, på min bekostning. Tror som sagt at den er den fødte skuespiller, en deprimert en riktignok, men likevel. Jeg regnet selvsagt med at den ikke skulle lage godlydene sine hvis ikke alt var i den skjønneste orden, men den “faket” at den laget brødet. Tror den er sur på meg fordi jeg ikke lot den gå av med pensjon etter at den prøvde å ta livet sitt etter et svalestup i gulvet under elting. Dette er ikke første gang den har prøvd dette, men denne gangen var den nære på å lykkes. Men dengang ei, jeg lar den nok ikke få lov til å slippe unna så lett, så jobbe må den til tross et par knekte hengsler. Så nå tar den vel igjen når den kan. Men noen nye svalestup har den ikke tatt i det siste, tipper den har lært leksen sin.

Nå lurer vel alle om jeg har totalt mistet forstanden som har et så nært forhold til brødbakemaskinen min. Men det er et poeng med denne lille historien. Jeg sitter nemlig å leser i en bok av Sherry Turkle hvor hun snakker om å få personlige forhold til pc´er og mac´er og tillegger dem menneskelige egenskaper, blant annet. Jeg syntes hun hadde et veldig godt poeng og tenkte straks på brødbakemaskinen min, som jeg forlengst har stemplet som manisk-depressiv med passiv aggressiv oppførsel, rettet mot meg selvsagt. Så nå skjønner vel dere at jeg ikke er helt galen..eller?

Men da må jeg tilbake til lesingen av den særdeles interessante bok, skulle ønske jeg hadde tid til å lese hele greien, men jeg må nok bare nøye meg med å skumme gjennom på let etter gode sitater som jeg kan bruke i oppgaven min.

Rollespill med amerikanske studenter i High Five Moo november 8, 2007

Jeg har fått tilbud av å være med på et rollespill som Daniel Jung og en amerikansk kollega av han, Jeffrey Schneider, har utviklet og skal testes ut på studentene sine. Dette gleder jeg meg til. Her er rollespillideen:

You have entered Stasiland, a multi-player role-playing game about the
German Democratic Republic (GDR), otherwise known as East Germany. This
game offers players a chance to experience, virtually, what it might be
like to live, talk, and interact in a country with a strong state, a
powerful secret police force, and no autonomous public sphere.

The year is 1984, and the location is East Berlin. The Berlin Wall is
years away from coming down, and East German society continues “to live
life to the fullest, as if there was more than enough of this unusual
thing called life, as if it could never end” (Christa Wolf, Divided
Heaven). As citizens go about their business, a cadre of well-trained
officers at the Ministry for State Security (known as the Stasi)
monitors them for activity deemed subversive or antithetical to the
socialist principles of the GDR. Called the “Sword and Shield of the
Party,” the Stasi followed a doctrine of “preventative security,” under
which any citizen of the GDR was considered potentially susceptible to
the influences of the “imperialist” West. At its height in the 1980s,
the Stasi had more than 90,000 paid employees. The Stasi also relied on
a network of unpaid informants (called IMs), who were asked to provide
information about their colleagues, neighbors, friends, and even their
spouses.

As you play this game, you will enter a world in which your actions and
communications may be monitored. You should be aware that there may
also be consequences to statements and behaviors that could be
interpreted as threat to the socialist project.

Litteratur og spørsmål angående semesteroppgaven november 7, 2007

Da har jeg valgt å skrive om det Daniel Jung foreslo, på det arket han delte ut i klassen, nemlig rollespill i MOO og hvordan man kan bruke digitale læremidler (MOO) til å diskutere/avsløre psykologiske og samfunnsmessige mekanismer og rolle, osv. JEg trenger litt litteratur til dette hvis Daniel kunne peke meg i retning hvor jeg kan lete. Jeg har allerede blitt tipset om Amy Bruckman, Sherry Turkle, og har funnet en artikkel som tar opp avstraffelser av avaterer/personen i artikkelen “punishing the persona” av Mackinnon. Men jeg ønsker gjerne litt mer om dette.

Har fått låne bok av Myriam som tar opp rollespill, men ikke digitale rollespill. Jeg kommer til å bruke Dibbell sin artikkel “Rape in Cyberspace”, som en av hovedartiklene, da jeg synes denne kan diskuteres på flere nivåer, om makt/avmakt, regler på nett, avatarbruk; distanse, demokrati osv..men hvis det er andre ting jeg kan ta opp så er jeg veldig mottakelig for kommentarer på dette.

Lurer på om jeg bør trekke inn rollespill som lambdaMOO, High Five, Second life, etc..eller bare holde meg til en eller to av dem. Kan jeg også bruke vurderinger tatt av andre i intervju av filosofer som har fokusert på digitale rollespill, for å nyansere synspunkter rundt rollespill og pros and cons. Er det en idé om å lage mitt eget rollespill, som tenkt utspilles i en MOO, som dekker alle mine punkter, som samler hele oppgaven?

Trenger jeg å ta opp læring i skole/universitet?

Blir forresten å skrive oppgaven på engelsk, så engelske kilder gjør absolutt ingenting.

Wiki innlegg november 6, 2007

Nå har jeg virkelig vært flink. I stedet for å skrive på semesteroppgaven, som strengt tatt burde hatt prioritet så skrev jeg mitt bidrag til HUNI102 Wiki. Nå har dere som ikke fikk med seg stilometri foredraget til Claus Huitfeldt, en liten oppsummering der. Nå håper jeg alle er like flinke med sine temaer, for da kan dette bli veldige gode notater til eksamen God skrivelyst til alle videre.

Problemstilling til semesteroppgaven november 4, 2007

Endelig tror jeg at jeg har funnet en problemstilling jeg vil ta opp til semesteroppgaven. Etter å ha lett ganske så tilfeldig på nettet om virtual reality og læring så oppdaget jeg flere vinklinger og utsagn om det å lære digitalt. Jeg kommer ikke til å gå grundig inn på en spesiell plattform, men vil nevne flere som MOO og Second Life, osv, og ta opp generelle bakdeler og fordeler med virtual reality, ikke bare i læresammenheng, men også spill som rekreasjon. Jeg vil bruke artikler til både Dibbell (som utgangspunkt), Jopp og Turkle og andre som jeg har funnet utenom som nyanserer og presenterer ulike syn på avatarbruk, eller misbruk, konsekvenser som følge av brudd på “vanlig folkeskikk”. Jeg vil også ta opp temaet demokrati og makt i virtuell realitet. Jeg har skrevet ned en del spørsmålstikkord som jeg tror jeg blir å ta opp i oppgaven:

Mulig problemstiling: Er læring og spill I VR en positiv utvikling? Hva er fordelene og hva er bakdelene? Hva kan forbedres? Hvem synes hva av forfatterne av artiklene? Hva er deres argumenter? Hva er idealet bak læring og sosialisering på nettet, med enten seg selv eller som en avatar? Hvilke fallgruver har man ? I rollespill? Er elevene/studentene seg selv på nettet eller dikter de en avatar? Hvor stor er distansen mellom avataren og personen bak i såfall? Hvilke regler er det i VR miljøet? Foreligger der noen? Er det for lite eller strenge regler? Har man demokrati ? Hvordan er maktstrukturen? Hvem er politiet på nettet? Straffes flaming? Hvem straffer og hvordan er straffen? Hva med privatlivet? Er det virkelig et trygt sted for eksperimentering? Kan man bli manipulert på nettet? Er det farlig å utgi seg som noen andre?
Hva var bakgrunnen for et slikt digitalt behov? Hvem var grunnleggerne? Historikken.

Hva annet jeg kan opp vet jeg ikke helt nå, men jeg er veldig mottakelig for innspill fra både lærere og medstudenter, eller andre som tilfeldig skulle interessere seg for problemstillingen min og har veldig lyst å hjelpe meg

Hva mener dere? Er dette for generelt, eller må jeg være mer spesifikk?

Ny blogg utseende! oktober 30, 2007

Er det noen som har oppdaget at jeg har endret utseendet til bloggen min. Følte det var på tide å endre noe, siden jeg har tenkt å bruke bloggen litt mer nå. Endring skjer innenifra, men hvordan kan jeg få vist det til verden uten å faktisk endre det ytre? Nei, her i denne visuelle verden så må man faktisk tilpasse seg hvis man skal synliggjøre seg.

Glemmer å blogge selv oktober 30, 2007

I de siste dagene har jeg begynt å kommentere andres blogger i klassen på HUIN102. Dette er vel og bra, men jeg glemmer jo helt å blogge selv. Jeg holder på å finne fokuset mitt på semesteroppgaven min, og burde kanskje hive ut et skrik om hjelp her i ny og ne, for å se om ikke jeg får en respons fra noen som har en fin vinkling til meg. Men så er jeg nesten redd for å skrive noe, for jeg er så utrolig usikker og vinglete når det gjelder akkurat det. Jeg vet enda ikke fokuset mitt og jeg føler at jeg burde ha en litt klarere idé før jeg sier noe uti den store verden. Og akkurat det er jo helt motstridig..hvorfor det? Er jeg virkelig blitt så høytidelig og redd for å vise at jeg ikke mestrer alt hele tiden? Akkurat nå tar jeg den feige metoden og fortsetter å prøve litt på egenhånd og så får jeg heller rope på hjelp litt senere..

von Glasersfeld snakker om læringsteori oktober 15, 2007

von Glasersfeld begynner sin artikkel ved å snakke om kunnskap og hvordan den oppfattes. Han mener at kunnskap kan ikke overføres fra lærer til student, men må aktivt bygges opp av hver student i dens tankegang.  Med andre ord, språkoverføring kommer ikke kun av ideer og konsepter mellom sender og mottaker.

Denne illusjonen, som han kaller den, er ekstra kraftfull fordi den springer ut fra en tro på at meninger, ord og fraserer fiksert på utsiden av en brukers språk. Hver person må trekke egne konklusjoner vedrørende meninger, konsepter og kunnskap fra sin egen erfaring.

Dette betyr likevel at de kan brukes til orientering. Men det betyr også at man kan ikke stole på språk til å formidle kunnskap som om det var mat som blir gitt fra en person til en annen.

von Glasersfeld snakker da om læring via erkjennelsesprossen til Sokrates.

Forfatterne av denne boken tar utgangspunkt i konstruktivisme og store tenkere som Sokrates og Piaget, en sveitsisk grunnlegger av kognitiv psykologi.

Han snakker om en redefinisjon av konseptet “adaptive function”.

Dette betyr at resultatet av våre kognitive innsats har det mål å hjelpe oss til å takle vår egen erfaringsverden i motsetning til at lærdom er objektivt uten at vår egen erfaring er iblandet.

Fra en utdanners synspunkt, er et av de viktigste egenskapene av radikal konstruktivisme, det skarpe skillet mellom læring og øvelse. 1. Den første er forståelse, 2, den andre kompetent utførelse.

Professor Skinner tar opp eksempel fra matematikklæring, hvor studenter som prøver å forstå og løse et problem i motsetningen til studenter som prøver å gjøre læreren fornøyd, vil være den som faktisk lærer matte. Det viktiste von Glasersfeld tar opp er det å oppmuntre studenter til egentenkning selv om svaret studenten kommer fram til ikke svarer til lærerens oppfatning av hva som han mener er det rette svaret.

Her mener han også at læreren har som oppgave å prøve å forstå studenten for å kunne modifisere studentens tankegang.

Steffe kaller dette “constructing a model of the students’ concepts and operations”, og peker på at det er en  nødvendig hypotese for lærere som ønsker å veilede studenter i matematikkforståelse.

(ikke ferdig oppsummert)

(av Kenneth og Lena)

Syn på læring oktober 9, 2007

Som en tredjeårs student på universitetet har jeg fått en god erfaring med det å lære meg nytt stoff. Hvordan man tilegner seg ny kunnskap er en toveiskommunikasjon mellom den som underviser og den som skal lære. Med det mener jeg at ansvaret for at kunnskapen ikke bare ligger på læreren, men at studenten har like mye ansvar for å aktivt følge meg og stille spørsmål når man lurer på noe, og stille kritiske spørsmål til det læreren foreleser om. Når studenten har forstått det nye stoffet, og kan teorisere eller praktisere denne kunnskapen kan man si at man har oppnådd målet; nemlig det å lære.

 Dette bringer meg videre til hva en god lærer og student er. Jeg har allerede nevnt ovenfor at læring er en toveiskommunikasjon, og har man ikke den kommunikasjonen blir forståelsen også mindre. En god lærer har som oppgave å formidle kunnskapen sin på en interessant og forståelig måte. Foreleseren må da legge til rette undervisningen slik at studentene ønsker å følge meg og lære mer om temaene. Språkbruken til læreren er veldig viktig her. Man må legge termene på et nivå med studentenes nivå og jobbe seg oppover etterhvert. Ellers vil mange synes dette blir for slitsomt og faller fort av. Variert framstilling av stoffet som ved prosjektør, powerpoint presentasjon, musikkinnslag, humor, aktivere studentene med spørsmål er også veldig viktig. De fleste studenter faller fort fra ved monotone og passive forelesninger.

 En god student, derimot, er en som følger med og fører en dialog med læreren enten under eller utenfor forelesning. Studenter som kommer med spørsmål og utfordrer læreren med en ny ide eller tankesett viser forståelse og ønske om å utvikle sin egen læring. Men at studenten får validering for idèer som ikke sammenfaller med lærerens oppfatninger på et tema er spesielt viktig for videre motivasjon til å fortsette med videreutvikle slike tanker.

Gjensidig tilbakemelding om hva som er bra og dårlig i undervisningen er også ekstremt viktig for videre læring. Ingen er perfekte, og begge parter vil tjene på å få innspill til hva om kan forbedres. Dette høyner da kvaliteten på læring og forståelse.

Et siste punkt for hva som jeg mener viktig for hva man lærer, er det jeg vil kalle metalæringen, dvs hva lærer man av hva man har lært og hvordan det er blitt lært. Man lærer f.eks mye om en lærers framgangsmåte for læringen og hvilke synspunkter læreren har på det som det blir lært bort. Ikke minst lærer man hva som ligger til grunn for de synspunkter som kommer fram, hvis man spør og graver litt rundt temaene.

Nå er det nok mye mer jeg kunne ha skrevet om læring, men dette er bare mine tanker i skrivende stund om mitt syn på læring.

About me, myself and I, and IKT… august 21, 2007

Jeg heter Lena og kommer fra utkanten av Bergen, nærmere Nordhordland. Jeg gjorde bergenser av meg for tre år siden og har bodd i denne herlige, men til dels våte, byen siden.

Da mitt interessefelt har alltid vært språk og til dels data, dog på et veldig basalt nivå, bestemte jeg meg for å begynne på Bachelor programmet Språk og Informasjon i 2005. Nå har jeg gått to år allerede og med engelsk som mitt foretrukne språk. Jeg har også nylig kommet hjem fra et herlig utvekslingsopphold i Australia hvor jeg var student på å Macquarie University, som ligger litt utenfor bykjernen i Sydney. Halvåret i Australia var en av mine store drømmer og angrer ikke et sekund at jeg dro dit. Etter denne Bachelorgraden skal jeg går videre til en Mastergrad i Engelsk og utnytte den kunnskapen til å bli oversetter eller noe annet jeg kan bruke utdannelsen min til som lokker mer.

Nå er jeg begynt på mitt 5. semester og skal ta fatt på to IT fag. Dette er særdeles nytt for meg og kan ikke akkurat si at jeg behersker denne delen av utdannelsen på noen måte, men jeg har sett frem til å endelig kunne få lært litt mer om IKT fag og håper det gir mersmak.

Hva er IKT og hva føler jeg for det, vil læreren vite..Også sitter jeg der som et lite spørsmålstegn og skjønner ikke helt hva jeg skal skrive om det..vet jo knapt hva IKT står for, og spør naboen for sikkerhetsskyld..men ikke uten en viss smak av flauhet i munnen selvsagt.. Jeg tenker grundig, og det første som jeg tenker på da er at de tre store bokstavene IKT må ha med kommunikasjon som foregår på internett, og at jeg trenger virkelig for å lære mer om dette, for dette er virkelig interessant! Og det er akkurat det jeg er her for å lære dette semesteret. At læringskurven min vil stige kraftig er en undervurdering…Så nå får vi se da…kanskje du som leser dette vil hjelpe meg?