I de siste dagene har jeg begynt å kommentere andres blogger i klassen på HUIN102. Dette er vel og bra, men jeg glemmer jo helt å blogge selv. Jeg holder på å finne fokuset mitt på semesteroppgaven min, og burde kanskje hive ut et skrik om hjelp her i ny og ne, for å se om ikke jeg får en respons fra noen som har en fin vinkling til meg. Men så er jeg nesten redd for å skrive noe, for jeg er så utrolig usikker og vinglete når det gjelder akkurat det. Jeg vet enda ikke fokuset mitt og jeg føler at jeg burde ha en litt klarere idé før jeg sier noe uti den store verden. Og akkurat det er jo helt motstridig..hvorfor det? Er jeg virkelig blitt så høytidelig og redd for å vise at jeg ikke mestrer alt hele tiden? Akkurat nå tar jeg den feige metoden og fortsetter å prøve litt på egenhånd og så får jeg heller rope på hjelp litt senere..
Men kjære Lena, sjå innom bloggen min, de rser du radikale hopp frå retning 1, via eit eller anna rart, til retning 2… Berre hiv ut dersom du har lyst!
Og lukke til med skrivinga i dag
Jo, jeg så du også vaklet litt, og det er bra å se at det ikke er bare meg som strever litt med det. Men nå tror jeg at det begynner å snevre seg inn på temaet mitt. Har fått skrevet mange tanker ned om hva jeg vil fokusere på. Nå må jeg bare høre med Myriam om jeg kan gjøre det slk jeg har tenkt.