Så falt jeg litt ut av bloggingen..igjen..Men nå vil jeg bare skylde som vanlig på at jeg er så opptatt med å skrive på oppgaven min at det er det eneste jeg tar meg tid til. Det er så typisk å gi seg selv dårlig samvittighet for alt som ikke har med det viktigste i livet ditt i en viss periode, nemlig å skrive oppgaver. Ja det er jo slik det er. Jeg blir veldig distré av å holde på slik og det har jeg et veldig godt eksempel på. I forrige uke skulle jeg lage brød i min elskede brødbakemaskinen, som til tider er suicidal og hevngjerrig. Jeg glemte å montere den viktige delen som hjelper å elte og blande alle ingrediensene, den lille røredingsen. Så når jeg forventningsfullt skulle ta ut mitt nybakte brød så var det bare en ugjenkjennelig røre som møtte meg. Typisk!! Jeg måtte jo selvsagt løpe inn til min gode venn og samboer og fortelle om min utrolige blunder, så fikk vi oss en god latter. Men ikke noe brød selvsagt.
Jeg tenkte at nå fikk brødbakemaskinen seg en god latter også, på min bekostning. Tror som sagt at den er den fødte skuespiller, en deprimert en riktignok, men likevel. Jeg regnet selvsagt med at den ikke skulle lage godlydene sine hvis ikke alt var i den skjønneste orden, men den “faket” at den laget brødet. Tror den er sur på meg fordi jeg ikke lot den gå av med pensjon etter at den prøvde å ta livet sitt etter et svalestup i gulvet under elting. Dette er ikke første gang den har prøvd dette, men denne gangen var den nære på å lykkes. Men dengang ei, jeg lar den nok ikke få lov til å slippe unna så lett, så jobbe må den til tross et par knekte hengsler. Så nå tar den vel igjen når den kan. Men noen nye svalestup har den ikke tatt i det siste, tipper den har lært leksen sin.
Nå lurer vel alle om jeg har totalt mistet forstanden som har et så nært forhold til brødbakemaskinen min. Men det er et poeng med denne lille historien. Jeg sitter nemlig å leser i en bok av Sherry Turkle hvor hun snakker om å få personlige forhold til pc´er og mac´er og tillegger dem menneskelige egenskaper, blant annet. Jeg syntes hun hadde et veldig godt poeng og tenkte straks på brødbakemaskinen min, som jeg forlengst har stemplet som manisk-depressiv med passiv aggressiv oppførsel, rettet mot meg selvsagt. Så nå skjønner vel dere at jeg ikke er helt galen..eller?
Men da må jeg tilbake til lesingen av den særdeles interessante bok, skulle ønske jeg hadde tid til å lese hele greien, men jeg må nok bare nøye meg med å skumme gjennom på let etter gode sitater som jeg kan bruke i oppgaven min.
