von Glasersfeld snakker om læringsteori oktober 15, 2007

von Glasersfeld begynner sin artikkel ved å snakke om kunnskap og hvordan den oppfattes. Han mener at kunnskap kan ikke overføres fra lærer til student, men må aktivt bygges opp av hver student i dens tankegang.  Med andre ord, språkoverføring kommer ikke kun av ideer og konsepter mellom sender og mottaker.

Denne illusjonen, som han kaller den, er ekstra kraftfull fordi den springer ut fra en tro på at meninger, ord og fraserer fiksert på utsiden av en brukers språk. Hver person må trekke egne konklusjoner vedrørende meninger, konsepter og kunnskap fra sin egen erfaring.

Dette betyr likevel at de kan brukes til orientering. Men det betyr også at man kan ikke stole på språk til å formidle kunnskap som om det var mat som blir gitt fra en person til en annen.

von Glasersfeld snakker da om læring via erkjennelsesprossen til Sokrates.

Forfatterne av denne boken tar utgangspunkt i konstruktivisme og store tenkere som Sokrates og Piaget, en sveitsisk grunnlegger av kognitiv psykologi.

Han snakker om en redefinisjon av konseptet “adaptive function”.

Dette betyr at resultatet av våre kognitive innsats har det mål å hjelpe oss til å takle vår egen erfaringsverden i motsetning til at lærdom er objektivt uten at vår egen erfaring er iblandet.

Fra en utdanners synspunkt, er et av de viktigste egenskapene av radikal konstruktivisme, det skarpe skillet mellom læring og øvelse. 1. Den første er forståelse, 2, den andre kompetent utførelse.

Professor Skinner tar opp eksempel fra matematikklæring, hvor studenter som prøver å forstå og løse et problem i motsetningen til studenter som prøver å gjøre læreren fornøyd, vil være den som faktisk lærer matte. Det viktiste von Glasersfeld tar opp er det å oppmuntre studenter til egentenkning selv om svaret studenten kommer fram til ikke svarer til lærerens oppfatning av hva som han mener er det rette svaret.

Her mener han også at læreren har som oppgave å prøve å forstå studenten for å kunne modifisere studentens tankegang.

Steffe kaller dette “constructing a model of the students’ concepts and operations”, og peker på at det er en  nødvendig hypotese for lærere som ønsker å veilede studenter i matematikkforståelse.

(ikke ferdig oppsummert)

(av Kenneth og Lena)

Syn på læring oktober 9, 2007

Som en tredjeårs student på universitetet har jeg fått en god erfaring med det å lære meg nytt stoff. Hvordan man tilegner seg ny kunnskap er en toveiskommunikasjon mellom den som underviser og den som skal lære. Med det mener jeg at ansvaret for at kunnskapen ikke bare ligger på læreren, men at studenten har like mye ansvar for å aktivt følge meg og stille spørsmål når man lurer på noe, og stille kritiske spørsmål til det læreren foreleser om. Når studenten har forstått det nye stoffet, og kan teorisere eller praktisere denne kunnskapen kan man si at man har oppnådd målet; nemlig det å lære.

 Dette bringer meg videre til hva en god lærer og student er. Jeg har allerede nevnt ovenfor at læring er en toveiskommunikasjon, og har man ikke den kommunikasjonen blir forståelsen også mindre. En god lærer har som oppgave å formidle kunnskapen sin på en interessant og forståelig måte. Foreleseren må da legge til rette undervisningen slik at studentene ønsker å følge meg og lære mer om temaene. Språkbruken til læreren er veldig viktig her. Man må legge termene på et nivå med studentenes nivå og jobbe seg oppover etterhvert. Ellers vil mange synes dette blir for slitsomt og faller fort av. Variert framstilling av stoffet som ved prosjektør, powerpoint presentasjon, musikkinnslag, humor, aktivere studentene med spørsmål er også veldig viktig. De fleste studenter faller fort fra ved monotone og passive forelesninger.

 En god student, derimot, er en som følger med og fører en dialog med læreren enten under eller utenfor forelesning. Studenter som kommer med spørsmål og utfordrer læreren med en ny ide eller tankesett viser forståelse og ønske om å utvikle sin egen læring. Men at studenten får validering for idèer som ikke sammenfaller med lærerens oppfatninger på et tema er spesielt viktig for videre motivasjon til å fortsette med videreutvikle slike tanker.

Gjensidig tilbakemelding om hva som er bra og dårlig i undervisningen er også ekstremt viktig for videre læring. Ingen er perfekte, og begge parter vil tjene på å få innspill til hva om kan forbedres. Dette høyner da kvaliteten på læring og forståelse.

Et siste punkt for hva som jeg mener viktig for hva man lærer, er det jeg vil kalle metalæringen, dvs hva lærer man av hva man har lært og hvordan det er blitt lært. Man lærer f.eks mye om en lærers framgangsmåte for læringen og hvilke synspunkter læreren har på det som det blir lært bort. Ikke minst lærer man hva som ligger til grunn for de synspunkter som kommer fram, hvis man spør og graver litt rundt temaene.

Nå er det nok mye mer jeg kunne ha skrevet om læring, men dette er bare mine tanker i skrivende stund om mitt syn på læring.